I 1985 arrangerte Akershus fylke en kulturmønstring for ungdom, basert på en modell fra Finland. Året etter tok Norsk kulturråd initiativet til UKM. Prosjektet Ungdommens kulturmønstring var Kulturrådets største satsing på barne- og ungdomskulturfeltet i disse årene. Rådet ønsket at prosjektet skulle gi signal om høyere prioritering av målgruppen og på sikt også at prosjektet skulle skape ringvirkninger i forhold til kommunenes og fylkenes satsing på barne- og ungdomskultur.
De første landsomfattende mønstringene hadde temaområder. Musikk var tema det første året. På dette området var det i utgangspunktet stor aktivitet blant ungdom noe som gjorde sitt til at man fikk en naturlig kobling til det aktive lokale organisasjonsmiljøet. I 1988 var scenekunst temaet, og i 1989 ble det fokusert på billedkunst, kunsthåndverk, film og foto. I 1990 satte Norsk kulturråd temaet til «Kultur på tvers». «På tvers» ideen skapte etter hvert både entusiasme og nytenkning, og grunnlaget for dagens tverrkulturelle modell var lagt.
Tiltaket får støtte over statsbudsjettet. UKM Norge har det overordnede ansvaret for aktiviteten i UKM i hele landet.

Ung kultur møtes

Våren 2014 vedtok UKM Norge en ny strategiplan for perioden 2015–2020. Her ble det gjort en del tydelige veivalg, blant annet ved å settes søkelyset på at UKMs viktigste funksjon er å skape møteplasser mellom mennesker. Det ble også skrevet inn en ambisjon om å utvikle UKM til en helårig aktør på alle forvaltningsnivå. «Ung Kultur Møtes» ble fremmet som en god måte å forklare konseptet UKM på, som et forståelig, kortfattet og presist bilde på hva UKM er, samtidig som det gir forkortelsen «UKM» en oppdatert betydning.