Uten gode lokalledd stopper UKM!

Ungdom i Hol, øverst i Hallingdal, mener selv at de har «verdens beste UKM» med bra påmelding og stabile arrangører som tenker utvikling. Mye av æren for dette gir de UKM-mor, Liv S Lindestad.

Selv understreker Liv at det er snakk om teamarbeid med klart definerte roller. UKM i Hol er preget av samhold hvor voksne, unge voksne og ungdom jobber sammen for å skape et godt arrangement og et bra miljø. De har blitt en familie og de legger ned mengder med dugnadstimer.

Til sin store glede ser de at de samme deltakere kommer igjen år etter år og kvaliteten stiger dermed. Øvelse gjør mester.

I Hol jobber de godt med å skape en UKM-arena hvor ung kultur kan møtes over tid. De arrangerer flere «camper» for å skape samhold mellom deltakere – et sted hvor ungdommer blir kjent. Arrangørene og nettredaksjonen jobber, det lages musikkvideo, nye innslag dannes, eldre bandungdom lager backingband for yngre deltakere og de fungerer som husband for sangere.

«En person greier ikke å lage et slikt miljø alene. Det er viktig for oss at barn og ungdom føler seg trygge. UKM er mye mer enn en mønstring. UKM er også ungdomsarbeid og gir ungdom en arena der de kan mestre ting. Mestring gir selvtillit!»
– Liv S. Lindestad

I Hol har de klart å tenke kvalitet og profesjonelle rammer uten at dette går på bekostning av medvirkning. Ungdom er med i alle ledd, men de bruker god tid på prøvene og arrangørene får lov til å bygge ut kompetansen sin år for år. – Medvirkning handler om at det er opprettet et tillitsforhold mellom voksne og ungdom.
Jobben med dette er for oss prioritet nummer en. Tar vi barn og unge på alvor, viser at vi har tro på dem og gir dem tilgang til alle ressurser vi rår over, gir dette mulighet for kontinuerlig medvirkning.

Liv er enig i at lokalkontakten er viktig, men enda viktigere er det at kommunen har nok folk som kan sette av tid til UKM. Om de gjør det, så kan faktisk en av de voksne ta rollen med å være mor/far innimellom andre oppgaver. Som ungdommen sier om Liv: «Hun kan svare på alt. Uten henne hadde vi ikke klart det tror jeg».

LivLiv